FOU

Senteret er samarbeidspartner i nytt prosjekt ved Lovisenberg diakonale høgskole:

BLITTS – Bachelorutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole – Innføring av Teknologiforståelse og Terminologi i Sykepleie

Er teknologi og terminologi en trussel mot sykepleiefaget? Er det grunn til å være skeptisk til å la teknologi gjøre noe av jobben? Er standardisering av begreper og dokumentasjon en måte å distansere seg fra pasientene på? Erstattes den varme omsorgen av kald teknologi og et kaldt språk? Spørsmålene og problemstillingene er mange, når det handler om teknologi og terminologi i sykepleie. Det er det mange gode grunner til. Men slike spørsmål må sykepleiere og sykepleierstudenter være i stand til å reflektere over. Vi må bruke vår kunnskap, kompetanse og forståelse til å bruke teknologi og terminologi til det beste for pasienter, pårørende, sykepleieren, sykepleiefaget og helsetjenestene. Derfor innfører bachelorutdanningen i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole teknologiforståelse og terminologi i sykepleie.

Teknologiforståelse

Teknologi kan være et hjelpemiddel som gjør pasienten mer selvstendig i hverdagen. Som kan gi mer frihet og forutsigbarhet. Hva er konsekvensene, på godt og vondt? Og for hvem? Det kommer selvsagt an på pasientens situasjon og behov. Teknologi kan aldri erstatte sykepleieren når det er behov for sykepleie. Men noen ganger kan teknologi erstatte direkte kontakt, når det er hensiktsmessig. For noen pasienter er det utenkelig å erstatte direkte kontakt med sykepleieren med teknologi, for andre er det det beste for dem. Det behovet skal vi som sykepleiere identifisere og ta hensyn til.

Teknologiutvikling og -bruk i helsevesenet har direkte og indirekte innvirkning på utøvelsen sykepleieryrket, og har slik stor betydning for sykepleierutdanningen. Sykepleiere møter stadig flere ulike typer teknologi i helsetjenesten og er nøkkelpersonell i innføring og bruk av teknologi. Teknologiforståelse en dynamisk prosess som krever anvendelse av sykepleierens kompetanse på ulike områder, som for eksempel konstant etisk og faglig refleksjon og vurderingsevne. Teknologi kan for eksempel være en ressurs som frigjør sykepleierens tid. Med mer disponibel tid kan gi sykepleieren mer tilstedeværelse hos pasientene. Med mer tid til tilstedeværelse hos pasienten øker sykepleieren sannsynlighet for å bli bedre kjent med pasientens preferanser, kultur og tro. Med kunnskap om personer som unike individer vil sykepleieren kunne gjøre bedre bruk av teknologiske ressurser. Teknologiforståelse er en viktig del av sykepleierens faglige kompetanse og å tilegne seg denne forståelsen er nødvendig for å styrke og opprettholde sykepleierens totale kompetanse. Å lære sykepleierne å være proaktive og kritiske til teknologiske fremskritt må prioriteres. Det er derfor av sentral betydning at teknologiforståelse implementeres både i utdanningsforløpet og etter- og videreutdanning av helsepersonell for å sikre og beholde et høyt faglig nivå.

Terminologi i sykepleie

Papirformatet er for lengst byttet ut med elektronisk dokumentasjon i pasientjournal, hvor sykepleiere både dokumenterer og henter ut pasientinformasjon i sitt daglige virke. Sykepleiere i de kommunale hele- og omsorgstjenestene er fremdeles tro mot tradisjonen med å dokumentere fortløpende og kronologisk, heller enn standardisert og strukturert. I spesialisthelsetjenesten følges mer enhetlige standarder og strukturer.

En generell og sentral utfordring knyttet til dokumentasjon av sykepleie er, foruten dokumentasjonens struktur og tilgjengelighet, relatert til språket i dokumentasjonen. Det er viktig å sikre konsistent bruk av ord og begreper slik at opplysninger blir oppfattet likt av ulike lesere. Et felles fagspråk for sykepleien vil bidra til å gi felles definisjoner av begreper som kan fremme felles forståelse og kontinuitet i sykepleien. Med utstrakt bruk av informasjonsteknologi i sykepleiepraksis blir et felles fagspråk spesielt viktig fordi et ensartet ordforråd gjør det mulig å samle og sammenlikne opplysninger fra elektroniske dokumentasjonssystemer.

Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP) bidrar til et felles fagspråk for sykepleiere. Terminologien legger til rette for at man kan uttrykke sykepleiediagnose, sykepleietiltak og pasientresultat på en konsistent og presis måte. Internasjonalt, har Verdens helseorganisasjon (WHO) har anerkjent at ICNP kan brukes til å klassifisere pasientdata og kliniske aktiviteter innenfor området sykepleie. Norsk Sykepleierforbund anbefalte allerede i 2008 ICNP som terminologi for sykepleiepraksis – og dokumentasjon. Ti år senere har Direktoratet for e-helse gjort det samme. Direktoratet anbefaler ICNP som brukergrensesnitt-terminologi i kombinasjon med SNOMED CT som referanseterminologi. SNOMED CT er mer overordnet og dekker hele helsefeltet og er tverrfaglig – mens ICNP dekker sykepleiepraksis. Med sin struktur kan ICNP bidra til å legge til rette for at sykepleiere har tilgang til relevante begreper når de skal utvikle pleieplaner og ved dokumentasjon av sykepleie.

ICNP introduseres i utdanningen av sykepleiere for at sykepleiestudenter skal lære seg å observere på en mer analytisk måte, og for at de lettere kan vurdere behov for sykepleie hos pasienten basert på observasjoner. På den måten kan sykepleiere styrke logisk resonnering og kritisk tenkning når de utøver sykepleie.

Prosjektet

Prosjektets overordnede mål er å utdanne sykepleiere som kan være i front av fagutviklingen innen klinisk praksis og være rustet til å tilpasse seg endringer i helsetjenesten ved å ta i bruk nye og innovative teknologiske løsninger, inkludert ICNP sykepleieterminologi.

Delmål I

Innføre teknologiforståelse i bachelorutdanningen for å opparbeide sykepleierstudentenes kunnskap, ferdigheter og kompetanse knyttet til å vurdere og gjøre bruk av hensiktsmessig teknologi, på individnivå overfor den enkelte pasient, og å bidra til valg og implementering av teknologiske løsninger på systemnivå i arbeidslivet.

Delmål II

Innføre ICNP i bachelorutdanningen, for at sykepleierstudentene opparbeider seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse knyttet til dokumentasjon av sykepleie.

Partnere

BLITTS-prosjektet er et samarbeid mellom Lovisenberg diakonale høyskole, Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Norsk forsknings- og utviklingssenter for ICNP ved Universitetet i Agder (UiA). Prosjektet vil pågå fra 2018 – 2023 og består av ulike aktiviteter, som forskning, undervisning av pedagogisk personell, utvikling av undervisningsopplegg og utprøving av undervisningsmetoder. BLITTS er en sentral del av utvikling av ny fagplan for bachelorutdanningen etter ny felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene og nye retningslinjer for sykepleierutdanningen, som implementeres i 2020.